Ikke-avansert systemisk mastocytose
Ved ikke-avansert systemisk mastocytose varierer symptomene betydelig fra nesten ingen til invalidiserende symptomer og plager.
Du bør unngå det du vet du absolutt ikke tåler, men det er svært viktig at dette ikke overdrives. De medikamentene og den maten du tåler, bør du spise. Mange vil kunne ha nytte av antihistaminer (mot allergi og mot mageproblemene). Noen trenger ikke medisiner.
Stress kan forverre symptomene, men det er viktig å finne en balanse og prøve å leve et så normalt liv som mulig. Det fins også flere medisiner mot de andre stoffene som utskilles. Alle pasienter med ikke-avansert systemisk mastocytose bør alltid ha med seg en adrenalin-injektor (EpiPen). Siden pasienter med systemisk mastocytose er disponert for benskjørhet, bør du bli sjekket med tanke på dette.
Avansert systemisk mastocytose
For pasienter med avansert systemisk mastocytose fins det nå medisiner som retter seg mot de cellene som er påvirket av gen-forandringen KIT D816V, og hos mange er resultatene svært gode.
Alle pasienter med avansert systemisk mastocytose trenger sykdomsrettet behandling.
Kontakt med hjelpeapparatet
God medisinsk utredning og oppfølging er viktig, men fordi diagnosen systemisk mastocytose er lite kjent, er det mange som opplever vansker med å bli forstått eller trodd når de forteller om sine symptomer og plager. Senter for sjeldne diagnoser kan hjelpe til i denne fasen.
Å ha et godt samarbeidsforhold med fastlegen kan gjøre det lettere å håndtere diagnosen og de problemer den kan føre med seg. Behandling og oppfølging av diagnosen systemisk mastocytose bør ivaretas av spesialist med relevant kompetanse. Mange trenger å bli vurdert av flere ulike spesialister, et tverrfaglig team.
Det er viktig at du informerer lege/sykehus og tannlege direkte om diagnosen. Bakgrunnen er at noen svært få pasienter med systemisk mastocytose kan reagere kraftig, i verste fall med livstruende anafylaksi på legemidler som brukes for eksempel til bedøvelse. Noen kan også reagere på røntgen kontrastmidler. Ved operasjoner kan i tillegg andre faktorer medføre mastcelleaktivering, og ved systemisk mastocytose kan det gi ekstra risiko. Forholdsregler bør vurderes på individuelt grunnlag.