Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling

Kompresjonsbrudd i ryggen

Brudd i ryggsøylen eller kompresjonsbrudd er den vanligste formen for brudd i ryggen. Risikoen for å få et slik brudd øker med alderen. Har du beinskjørhet (osteoporose), skal det lite til før du pådrar deg et kompresjonsbrudd. De fleste kompresjonsbrudd er ufarlige og går ofte over av seg selv. De fleste opplever betydelig smerte.

Risikofaktorer 

Eldre, særlig kvinner, har økt risiko for å få kompresjonsbrudd. Har du demens eller økt risiko for å falle, er risikoen for å få et brudd i ryggsøylen større. 

Om du tidligere har hatt brudd eller om du har søsken/foreldre som har hatt slike brudd, kan du også være mer utsatt. 

Røyking, beinskjørhet, nedsatt syn og fysisk inaktivitet er også risikofaktorer. 

Forebygging 

Regelmessig fysisk aktivitet styrker ryggen. Du bør også få nok tilskudd med kalsium og vitamin D (eventuelt i form av tabletter). 

Har du fått påvist beinskjørhet kan det være aktuelt å behandle det med medisiner som motvirker kalktapet i skjelletet. 

Dersom du røyker, bør du slutte med det. Røyking forverrer eventuelt beinskjørhet.

Før

Et brudd i en skjør ryggvirvel skjer nesten alltid på fremsiden av virvelen, det vil si den siden som vender inn mot brystet eller magen. Det betyr at fremre del av virvelen synker sammen, mens bakre del beholder sin normale høyde.  

Om dette skjer i flere ryggvirvler, kan ryggen få krumming (kyfose) og høyden din blir redusert.  

For å holde ryggen oppe må musklene trekke seg kraftigere sammen enn vanlig. At musklene spenner seg mer kan gi ryggsmerter. Disse kan fortsette lenge etter at bruddet i ryggen har grodd. 

Kompresjonsbrudd er smertefullt. Du får nedsatt funksjon i ryggen som kan føre til at du må ha hjelp til daglige gjøremål. 

Det er sjeldent at kompresjonsbrudd skader ryggmargen, derfor er faren for nerveskader og lammelser liten.

Under

Kompresjonsbrudd er ufarlige brudd. I starten begrenser smerten din aktivitet. 
Det er likevel viktig at du er i aktivitet hver dag.  

Har du beinskjørhet? Da forverres tilstanden om du blir sengeliggende. I tillegg øker sjansen for blodpropp i beina. 

Redusert fysisk aktivitet og bruk av smertestillende midler påvirker også tarmfunksjonen din. Risikoen for treg mage er da større enn normalt. Fiberrik kost, rikelig med drikke og eventuelt avføringsregulerende midler forebygger treg mage. 

Etter

Fysioterapi og/eller ergoterapeut kan være til hjelp for å få deg fysisk "i gang igjen". De kan eventuelt også bistå med hjelpemidler, samt informere om ulike tiltak for å forebygge nye kompresjonsbrudd. 

Du må ta kontakt med fysioterapeut og/eller ergoterapeut i din kommune for mer informasjon.

Hvis du ikke er undersøkt for beinskjørhet eller ikke bruker forebyggende medisiner mot beinskjørhet, bør du bli undersøkt eller vurdert med tanke på dette.