Hvem skal ha endokardittprofylakse?
- Klaffeprotese (uansett mekanisk eller biologisk).
- Tidligere gjennomgått endokarditt.
- Kompliserte medfødte hjertefeil med cyanose før korrigering og maks 6 måneder etter korrigering.
- Korrigerte medfødte hjertefeil med restdefekt.
- Kirurgisk konstruerte shunter.
- Hjertetransplanterte med klaffefeil.
Behandlinger hvor endokardittprofylakse blir gitt:
- Omfattende tannbehandling som tanntrekking, fjerning av tannstein, manipulering av rotkanaler, tannrøtter og ved perforasjon av munnslimhinnen («blodige prosedyrer»).
- Kirurgi i munnhule og luftveier.
- Kirurgi på infisert vev.
Endokardittprofylakse blir som regel ikke gitt ved:
- Vanlig tannlegesjekk, boring, plombering, eller tannfelling
- Drenasje av mellomøret, snelleinnleggelse.
- Sårskader eller inngrep som medfører hudskade, slik som hull i ørene. Det er likevel viktig å desinfisere huden grundig.
- Undersøkelser og kirurgiske inngrep i tarm, underliv eller urinveier, som for eksempel gastroskopi, koloskopi, gynekologisk undersøkelse, keisersnitt eller cystoskopi.
Du kan selv redusere risikoen for bakteriell endokarditt. God tann- og munnpleie med tannpuss, tanntråd, fluorbehandling og regelmessige tannlegebesøk er spesielt viktig. Generelt er det viktig å unngå hudinfeksjoner. Sår bør bli renset og desinfiseret. Piercing og tatoveringer fraråder vi på det sterkeste hos pasienter som tilhører risikogruppene. Det kan ikke alltid garanteres at utstyret som brukes er helt rent. I tillegg vil piercing også i ettertid kunne være et fokus for infeksjoner med spredning til blodbanen.