Blodoverføring

Dersom det er mulig, bør Hb (blodprosent) kontrolleres i god tid før planlagte operasjoner. Lav Hb (anemi) som følge av lavt jernlager eller andre mangeltilstander kan da oppdages. Lav Hb på grunn av mangel på jern kan behandles med jerntilskudd, og Hb vil da kunne rekke å bli normal før innleggelse til den planlagte operasjonen. Normal Hb vil kunne redusere behovet for transfusjon under og etter operasjonen. Diskuter gjerne med lege på sykehuset eller med din fastlege om er aktuelt for deg med en slik vurdering av Hb og ev. behandling med tilskudd før planlagt operasjon.
 

Dersom det er tid i forkant av transfusjonen skal blodprøve(r) være undersøkt for hvilken blodtype du har (ABO og RhD-blodtype), samt om det er antistoff i plasma.
Normalt tar det 2 timer fra laboratoriet har fått blodprøven i hende til resultatene er klare.

Dersom det påvises antistoff i prøven, må de røde blodcellene som skal gis ved transfusjon tilpasses mer detaljert enn dersom slike antistoff ikke påvises. Utredningen av slike antistoff vil kunne ta flere timer/dager. Se også avsnitt om antistoff lenger ned.

Dersom det allerede finnes resultat av blodtyping eller pretransfusjonsprøve ved laboratoriet tilknyttet blodbanken, er det bare nødvendig med en blodprøve (pretransfusjonsprøve) av deg. Dersom det ikke er tatt blodprøve til blodtyping tidligere, må det tas to prøver i to ulike stikk (blodtyping og pretransfusjonsprøve).
Dette gjøres for at vi skal være helt sikker på at det er konkludert med riktig blodtype.

Antistoff kan oppstå etter transfusjoner eller etter svangerskap. Dette er situasjoner der immunsystemet kommer i kontakt med fremmed blod og dermed blir aktivert til å lage et forsvar mot dette ukjente. En del av dette forsvaret utgjøres av antistoff. Antistoff kan også oppstå spontant uten at det har vært transfusjon eller svangerskap i forkant.

Dersom du tidligere har fått informasjon om at du har et (blodtype)antistoff som er relevant ved transfusjon, er det viktig at du opplyser om dette til lege eller sykepleier her på sykehuset. Det er svært viktig at informasjon om antistoff som er påvist ved andre sykehus blir videreformidlet til laboratoriet ved blodbanken, slik at dette blir tatt hensyn til når det skal velges ut blod til deg. Selv om et antistoff tidligere er påvist hos deg, er det ikke sikkert at det er mulig å påvise det i prøven som er tatt nå. Noen antistoff er bare mulig å påvise en viss tid etter at de oppstår, men hukommelsen i immunsystemet vil alltid være der.

Dersom du tidligere bare har vært innlagt i Helse Bergen, og det er påvist antistoff, er informasjon om dette lagret i både pasientjournalen på sykehuset og i blodbanken sitt datasystem.

Antistoff i seg selv er ikke skadelig for deg og gir ingen symptomer eller sykdom. Ved påviste antistoff vil det ta noe lengre tid å klargjøre blod for transfusjon til deg, fordi en liten del av produktet som er planlagt at du skal få testes fysisk mot blodprøven (pretransfusjonsprøven) som ble tatt av deg. Dersom det er første gang et antistoff påvises hos deg, kan det ta enda lengre tid å finne ut hvilke blodprodukter som er riktige og trygge å transfundere til deg. Dersom slike antistoff ikke blir tatt hensyn til, kan det oppstå bivirkninger under eller etter transfusjonen. Noen ganger må også prosedyrer og operasjoner utsettes inntil utredningen av slike antistoff er ferdig.

Dersom du får behandling med Darzalex/Sarclista (daratumumab/isatuksimab) eller har fått behandling med medikamentene siste 6 mnd. er det viktig at dette formidles til laboratoriet som skal undersøke pretransfusjonsprøven, slik at analysene kan tilpasses effekten av medikamentet. Dersom det er planlagt oppstart av slik behandling er det også ønskelig at laboratoriet gjør en utvidet blodtyping før behandlingen startes.

Dersom sykdom eller behandling gjør at immunforsvaret ditt er redusert, bør du få transfusjon med bestrålt blod. Bestråling av blod gjøres for å forhindre en alvorlig bivirkning av transfusjon – TA-GvHD (Transfusjon Assosiert Graft-versus-Host-Disease). TA-GvHD er en sjelden, men alvorlig tilstand som kan forekomme dersom hvite blodceller (lymfocytter) overføres med transfusjonen og overlever i pasienten. Disse lymfocyttene vil oppfatte pasienten som fremmed og vil dermed kunne forårsake alvorlig sykdom. Hos pasienter med et normalt fungerende immunsystem vil lymfocyttene som følger med ubestrålte produkter raskt bli oppdaget og fjernet.

Det er din behandlende lege som vurderer om tilstanden din eller behandling du mottar gjør at du skal ha bestrålte blodprodukt, og som er ansvarlig for at det bestilles bestrålt blod dersom du skal ha det.

Bestråling av blodprodukt gjøres ved at posen utsettes for røntgenstråling i en egen blodbestrålingsmaskin. Bestrålte blodprodukt har påsatt en liten klistrelapp med blå ringer. De blå ringene er en indikator som endrer farge etter vellykket bestråling. Bestrålte produkter bærer ikke med seg noen stråling fra bestrålingsmaskinen og kan håndteres og gis på samme måte som ubestrålte blodprodukt.

Mer om bestråling av blod

Under produksjon av blodprodukt i Norge er det rutine å fjerne lymfocyttene med ulike former for filtrering, men slik filtrering fjerner dessverre ikke alle lymfocyttene. Bestråling av blodprodukter gjør at arvestoffet i lymfocyttene (som unnslipper filtreringen) blir så skadet at de mister evnen til å dele seg. Lymfocytter som ikke kan dele seg og dermed ikke kan formere seg, vil ikke kunne forårsake noen skade i pasienten som får transfusjonen.

De røde blodcellene og blodplatene tar ikke skade av bestrålingen på samme måte som lymfocyttene, men bestrålingen gjør at blodproduktene med røde blodceller ikke kan lagres like lenge som ubestrålte produkter. Derfor er ikke alle produkter med røde blodceller rutinemessig bestrålte, men i Helse Bergen bestråles alle blodplateprodukter rutinemessig.

Produkter som inneholder røde blodceller lagres kaldt (2-6°C). Ved en normal transfusjon (som gis over 1,5-2 timer eller lengre tid) vil det ikke være noe problem å gi det kalde blodproduktet uten oppvarming. I tilfeller der kalde blodprodukt må gis raskt eller dersom det er påvist kuldeantistoff hos deg, bør blodet varmes opp på vei gjennom transfusjonssettet. En egen blodvarmer kan brukes til slik oppvarming av blod ved transfusjon. (Andre former for oppvarming må absolutt ikke forsøkes, da ukontrollert oppvarming kan skade de røde blodcellene og i verste fall kunne forårsake en livsfarlig bivirkning).

Noen ganger må transfusjonen avbrytes før hele innholdet i posen er gitt, på grunn av mistanke om en reaksjon, slik som beskrevet i avsnittet lenger oppe.
Dersom det mistenkes at du har hatt en transfusjonsreaksjon, vil det bli tatt blodprøver av deg for å sjekke om det det kan påvises en årsak til reaksjonen. Det utføres ulike analyser i både blodprøver tatt av deg og i prøve tatt av innholdet i blodposen. I utredningen kan det noen ganger komme fram funn som gjør at senere reaksjoner ved transfusjon kan forebygges.

De aller fleste bivirkninger av transfusjoner – transfusjonsreaksjoner - er ikke farlige, men kan være ubehagelige og plagsomme for deg. Alvorlige reaksjoner forekommer svært sjeldent, men det er også derfor transfusjoner alltid skal foregå med kyndig personale tilstede som raskt kan oppdage og behandle en slik reaksjon. De fleste reaksjoner og de mest alvorlige reaksjonene skjer oftest helt i starten av transfusjonen. Reaksjoner kan oppstå også senere i løpet av selve transfusjonen og noen kan også få reaksjoner i timene/døgnet/dagene etter at transfusjonen er avsluttet. Se også avsnitt om faresignaler.

Ved behov for akutt transfusjon er det ikke alltid tid til å vente på resultat av disse blodprøvene og i slike tilfeller transfunderes blod som skal kunne passe uansett hvilken blodtype du har. Blod som gis akutt på denne måten omtales ofte som beredskapsblod eller kriseblod. De røde blodcellene er da alltid av blodtype O. Akutt transfusjon av beredskapsblod gjøres dersom transfusjonen vurderes som livsnødvendig.
Ved ulykker der pasienten har alvorlige blødninger kan akutt transfusjon gis i helikopteret eller i ambulansen på vei inn til sykehuset eller umiddelbart etter ankomst på sykehuset.