Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tore K. Kvien er Norges tredje mest siterte forsker

Tore K. Kvien ved Diakonhjemmet Sykehus er Norges tredje mest siterte forsker. Suksessformelen er medvirkning og medforfatterskap i randomiserte kliniske studier publisert i ledende tidsskrifter.

Publisert 26.11.2021
Sist oppdatert 11.06.2024
En mann med briller og dress
Tore K. Kvien

Det er 25 forskere fra norske institusjoner på oversikten over de mest siterte forskerne i verden. Det viser tallene fra global highly cited researchers, en liste utarbeidet av Web of Science Group. Blant de 25 finner vi Tore K. Kvien som er professor ved Diakonhjemmet sykehus.

Tore kan vise til fremragende akademiske posisjoner internasjonalt både som president for den europeiske revmatologiorganisasjonen EULAR fra 2005-2007, og som hovedredaktør i verdens ledende revmatologitidsskrift, Annals of the Rheumatic Diseases, fra 2008-2017. 

- Det er selvsagt hyggelig å være nummer tre på denne listen over de mest siterte forskerne i Norge. Per nå har jeg 573 publikasjoner i PubMed – og med 67752 siteringer i denne oversikten er hver publikasjon i gjennomsnitt sitert i underkant av 120 ganger, sier Kvien.
 

Samarbeid med andre har hatt stor betydning

En stor forskningsgruppe er bygget opp ved revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus i løpet av de siste 20 årene. Forskere ved avdelingen har ledet gjennomføring av store nasjonale observasjonsstudier slik som NOR-DMARD og NOR-VEAC, og enda viktigere gjennomføring av randomiserte strategistudier (ARCTIC, NOR-SWITCH og ARCTIV REWIND). 

Omtrent 50 % av publikasjoner fra revmatologisk avdeling har hatt internasjonalt medforfatterskap



- Det er ingen tvil om at dette voksende nasjonale samarbeidet har vært viktig for å sette lys på hva som publiseres i norsk revmatologi. Samtidig har internasjonalt samarbeid hatt stor betydning, ikke minst når det gjelder kvalitet og relevans av vår forskning. Omtrent 50 % av publikasjoner fra revmatologisk avdeling har de siste årene hatt internasjonalt medforfatterskap og mange av PhD stipendiatene har hatt internasjonale medveiledere.
 
 Hvilke studier eller artikler er du mest fornøyd med?
 
- Jeg er mest stolt av det vi har greid å bygge opp av forskning i egen avdeling og nasjonalt. De senere årene har også samarbeid med gastroenterologer og dermatologer blitt viktig, f.eks. i NOR-SWITCH studien. I tillegg har vi gjort viktige arbeider knyttet til kardiovaskulære komplikasjoner ved inflammatoriske leddsykdommer. Det er derfor også interessant og gledelig at nummer fire på listen er professor Dan Atar ved UiO. Vi har samarbeidet i flere prosjekter og blant annet veiledet to PhD stipendiater sammen. 
 

Hvordan lykkes med siteringer og om det er overførbart til kvalitet

- Mange av våre enkeltartikler, publisert av PhD stipendiater, har mange siteringer. Men det er ingen tvil om at medvirkning og medforfatterskap i randomiserte kliniske studier publisert i ledende tidsskrifter som New England Journal of Medicine, Lancet og BMJ har mange hundre siteringer og til dels et firesifret antall. Disse studiene har oftest høy nyhetsverdi og er viktige for klinisk praksis. I tillegg har jeg medvirket i mange europeiske komiteer og europeisk/amerikanske komiteer som har utarbeidet og publisert klassifikasjonskriterier og behandlingsanbefalinger. Disse artiklene har ofte et svært høyt siteringsantall fordi de legger føringer på hvordan klinikere skal behandle pasienter med ulike revmatiske sykdommer, sier Kvien.
 
Men Tore K Kvien maner også til forsiktighet i tolkning av slike siteringstall: 
 
- Man skal være forsiktig med å presentere disse dataene på siteringshyppighet som en rangering av forskere. Og det er usikkert i hvilken grad siteringer kan overføres til kvalitet. Dette har også vært fremhevet i en debatt som har gått på sosiale medier. Men uansett er jeg glad for å være høyt oppe på listen over siteringer av norske forskere og tar dette som en anerkjennelse av det arbeidet som har vært utført av forskergruppen på revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus og sykehusets villighet til å prioritere forskning – og ikke minst forskning som kan føre til bedre pasientbehandling, avslutter Kvien.
 
Her kan du lese mer om den globale undersøkelsen