Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Senter for psykofarmakologi

Strategi og organisering

Senter for psykofarmakologi driver omfattende forskning med mål om å forstå hvorfor pasienter reagerer ulikt på psykofarmaka, både når det gjelder effekt og bivirkninger. Forskningen vår gir grunnlag for individuelt tilpasset behandling basert på faktorer som alder, genotype, kjønn, røykevaner og samtidig bruk av andre legemidler. Dette bidrar til redusert risiko for bivirkninger og øker sannsynlighet for god behandlingsrespons.

En kvinne som bruker en sprøyte

Foto: Nicolas Tourrenc

Psykofarmaka er sentrale i behandlingen av psykiske sykdommer. Selv om mange pasienter opplever effekt, er behandlingssvikt og betydelige bivirkninger fortsatt utbredt. Disse utfordringene påvirker ikke bare pasientene, men også deres familier og samfunnet som helhet.

Vår overordnede forskningsstrategi er å bidra til utviklingen av fremtidens helsetjenester og styrke kunnskapsgrunnlaget for bedre farmakologisk behandling av psykiske sykdommer. Gjennom translajonsforskning arbeider vi for å forbedre medisinsk behandling  og tette viktige kunnskapshull. Målet er at presisjonsmedisin og persontilpasset legemiddelbehandling skal bli en integrert del av klinisk praksis innen psykisk helse.

Vi er en aktiv forskningsgruppe bestående av erfarne forskere, doktorgradskandidater og masterstudenter. Vår samlede fagkompetanse med både kliniske farmakologer, kjemikere, farmasøyter, bioingeniører, molekylærbiologier og psykiatere samt sterke engasjement, bidrar til et dynamisk og faglig sterkt forskningsmiljø.

2024

2022

2019

2017

2016

  • Sigrid Narum, Senter for Psykofarmakologi: Pharmacoepidemiological aspects of drug induced bleeding

2015

  • Marit Tveito: Use and side effects in older patients

2013

  • Gry Vibeke Bakken: Pharmacokinetic variability of quetiapine and the active metabolite N-desalkylquetiapine 

2012

  • Tore Haslemo: Pharmacokinetic Variability of Olanzapine - A study based on Therapeutic Drug Monitoring  

2010

  • Ida Rudberg: Impact of CYP2C19 genetics on pharmacokinetic variability of escitalopram and sertraline

En brukerrepresentant fra Mental Helse deltar aktivt i forskningsprosjektene våre. Brukerperspektivet bidrar til relevant prosjektutvikling og formidling av forskningsresultater, og det holdes jevnlige møter for å diskutere funn og nye idéer.

Vi har også en referansegruppe med deltakere som har erfaring fra forskning, samfunnsengasjement og brukerorganisasjoner. Gruppen møtes jevnlig og gir råd, særlig knyttet til prosjekter om legemiddelbehandling av eldre pasienter.

Senteret deltar i nasjonale og internasjonale forskningskonsortier som samler ekspertise på tvers av fagmiljøer, institusjoner og land. Disse samarbeidene gjør det mulig å dele data, metoder og ressurser, og gir tilgang til et bredere kunnskapsgrunnlag enn det enkeltmiljøer kan oppnå alene.

Gjennom konsortiene bidrar vi til å utvikle ny innsikt, styrke kvaliteten på forskningen og sikre at resultatene får større gjennomslag i klinisk praksis. Samarbeid er sentralt for å drive fagfeltet framover.

Kursvirksomhet for helsepersonell er en sentral strategi for å spre og implementere forskningen ved Senter for psykofarmakologi. Vi har i flere tiår arrangert årlige kurs i psykofarmakologi for både psykiatere og allmennleger. Her formidles oppdatert kunnskap på en praktisk og anvendbar måte. Vi underviser også i psykofarmakologi for leger i spesialisering i psykiatri og klinisk farmakologi. Kurs og undervisning er en viktig del av arbeidet med å sikre at ny kunnskap tas i bruk i klinikken

Utvikling av løsninger som gjør forskningsbasert kunnskap tilgjengelig i kliniske beslutningsprosesser er en annen viktig strategi. Vi var først i Norge med å etablere genotyping av CYP‑enzymer som verktøy for persontilpasset dosering av psykofarmaka og andre legemidler. For å sikre gjenbruk av testresultater har vi, i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter, bidratt til utviklingen av digitale løsninger som gjør genetisk informasjon tilgjengelig i pasientens kjernejournal. Dette styrker beslutningsstøtten ved legemiddelvalg og bidrar til mer presis og persontilpasset behandling.

Formidling av forskningsbasert kunnskap direkte til pasienter og brukerorganisasjoner er også en del av vår implementeringsstrategi. Dette arbeidet skjer i samarbeid med brukerrepresentanter og er et område som videreutvikles for å styrke pasientnær kommunikasjon.

Se publikasjonslisten for detaljer om vår forskningsaktivitet

Sist oppdatert 14.04.2026