Psykososiale determinanter (PROMENTA)
Hvordan påvirker samspillet mellom individuelle egenskaper og sosiale relasjoner vår psykiske helse og livskvalitet?
Sosiale relasjoner har stor betydning for vår trivsel og livskvalitet. I denne forskningsgruppen studerer vi det komplekse samspillet mellom sosiale relasjoner, nabolaget vi bor i og individuelle egenskaper, som temperament, personlighet og vårt syn på oss selv og verden.
Våre forskningsspørsmål
- Hvordan vil foreldremiljø og påvirkning fra jevnaldrende i samspill med individuelle faktorer påvirke mental helse?
- Hvilke mekanismer i familier og nabolag spiller en rolle i reproduksjon av sosial ulikhet i mental helse?
Slik jobber vi
For å besvare disse spørsmålene vil vi bruke flere store longitudinelle studier for å undersøke utvikling av velvære og psykisk helse fra barndomsalder og til voksen alder. Vi bruker spørreskjemaer, observasjoner, intervjudata, registerdata og genetisk informasjon. I tillegg undersøker vi hvordan psykososiale faktor påvirker psykisk helse gjennom forskjellige livsfaser.
Les mer om forskningsgruppen (uio.no)
Nevrokognitiv utvikling (PROMENTA)
Hjernen og våre kognitive funksjoner utvikler seg som resultat av komplekse samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Kunnskap om disse utviklingsprosessene kan hjelpe oss med å forstå hvorfor vi får psykiske helseplage
Mange psykiske lidelser oppstår i barndommen og ungdomstiden, men vi vet fortsatt lite om årsakene og mekanismene til dette. Vår målsetning i denne forskningsgruppen er å bidra til ny kunnskap om hvorfor, hvordan, når og for hvem forskjellige påvirkningsfaktorer og nevrokognitive utviklingsprosesser leder til dårlig eller god psykisk helse.
Våre forskningsspørsmål
- Hvordan henger utviklingen av hjernen og kognisjon sammen med utviklingen av psykisk helse og livskvalitet?
- Hvordan påvirker genetiske, sosioøkonomiske og psykososiale forhold vår nevrokognitive utvikling og fører til økt risiko eller resiliens for psykiske helseplager?
- Hvordan varierer effektene av genetiske faktorer og miljøfaktorer som en funksjon av kontekst og alder?
- Kan kjønnsforskjeller i hjernen og dens utvikling hjelpe oss til å forstå kjønnsforskjeller i forekomsten, klinisk uttrykk og forløp av psykiske problemer?
Slik jobber vi
Vi studerer utviklingen av hjernens struktur og funksjon ved hjelp av hjerneavbildningsteknikker, spesielt magnetresonanstomografi (MR) og elektroencefalografi (EEG). Dette gjør vi både i longitudinelle studier hvor de samme individene følges over tid og ved å benytte store internasjonale datasett. Hjerneavbildningsdataene analyseres ved bruk av avanserte programvarer, og dette kombineres med komputasjonelle metoder for å identifisere mønstre i data og strukturell ligningsmodellering.
Implikasjoner
Økt kunnskap om nevrokognitive utviklingsprosesser kan gi oss bedre forståelse av mekanismene som ligger bak utviklingen av psykiske helseplager, og dermed på sikt bidra til å forbedre effektive forebyggingstiltak og intervensjoner.
Les mer om forskningsgruppen (uio.no)
NOR-WORK
NOR-WORK er en forskningsgruppe som forsker på behandling av angst og depresjon for personer som er sykemeldt, eller står i fare for å bli sykemeldte. Det overordnede målet er å forbedre behandling som bidrar til økt arbeidsdeltakelse i tillegg til symptombedring. Gruppen er lokalisert på Poliklinikk psykisk helse og arbeid på Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet sykehus.
