Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Lymfekreft

Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og av og til strålebehandling.

Lymfekreft, eller lymfom, er en type kreftsykdom som oppstår i lymfesystemet, som er en del av kroppens immunforsvar. Det finnes over 60 forskjellige typer lymfekreft. Derfor kan både symptomer, behandling og forventet sykdomsforløp være forskjellig fra person til person.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Lymfekreft er en kreftform som oppstår i kroppens immunsystem. Fordi immuncellene våre finnes i hele kroppen, kan sykdommen oppstå i mange ulike organer, men den starter oftest i lymfeknutene, milten eller beinmargen..

Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. Disse er enklest å oppdage på halsen, i armhulene eller i lysken.

Andre symptomer kan være vedvarende feber, nattesvette, utilsiktet vekttap.

To hovedtyper

Vi deler som regel lymfekreft inn i to typer. Hvilken type du har, er avgjørende for hvilken behandling du får.

  1. Hodgkin lymfom: Utgjør ca. 10 % av tilfellene. Målet med behandling er å bli frisk. 

  2. Non-Hodgkin lymfom: Utgjør ca. 90 % av tilfellene. Deles ofte inn i undergrupper:

    • Hurtigvoksende: Krever rask behandling, men målet er som regel at du skal bli helt frisk.

    • Langsomtvoksende: Utvikler seg over lang tid. Her er målet ofte å holde sykdommen i sjakk slik at du kan leve godt med den i mange år.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder ved lymfomer, Helsedirektoratet
     

Utgreiing

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.

Ved mistanke om lymfekreft skal ein ta vevsprøve (biopsi) av forstørra lymfeknute eller svulst. Vevsprøva kan takast frå ulike stadar på kroppen, avhengig av der sjukdomen er. Det er ofte nødvendig med røntgenundersøkingar.

Viss vevsprøven stadfestar diagnosen, fører dette til fleire undersøkingar ved spesialavdeling på sjukehus.

Aktuelle undersøkingar kan vere blodprøvar, beinmergsprøve og radiologiske undersøkingar som CT, MR og PET-CT. Målet er å kartlegge omfanget av sjukdomen. Den eksakte undergruppa og omfanget av lymfekreften vil og danne grunnlaget for behandlinga.

Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil det som oftast kunne avklarast om du har kreft eller ikkje. Har du ikkje kreft, blir pakkeforløpet avslutta.

Utgreiinga frå første frammøte på sjukehus til avgjerd om behandling kan variere, men er vanlegvis rundt to veker.

Blodprøve
CT
MR

 

 

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Om du har kreft, blir det no planlagd kva behandling som er best for deg. Avgjerda om di behandling blir tatt i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​

Følgjande hovudtypar av lymfombehandling vert nytta, åleine eller i kombinasjon: cellegift, immunterapi, strålebehandling, observasjon utan behandling.

Mange med sakteveksande Non-Hodgkin lymfom treng ikkje behandling ved diagnosetidspunktet.

Cellegiftbehandling
Lindrende behandling

 

Ofte gjennomføres behandlingen som et samarbeid mellom kreftlegene på Radiumhospitalet og Diakonhjemmet, litt avhengig av hvilken type lymfekreft du har. Dersom det er behov for strålebehandling, vil denne gjennomføres på Radiumhospitalet. Det samme gjelder en eventuell PET-undersøkelse.



Oppfølging

Etter avslutta behandling er det vanleg med oppfølgingskontrollar på sjukehuset i fleire år. Kontrollane er som oftast ved eit lokalt sjukehus. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan vere aktuelle tilbod.

Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom

Det finst ei rekkje tilbod som kan vere til hjelp for å kome tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynnelsen av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med so god livskvalitet som mogleg.

Vær oppmerksom

Dersom du opplever av symptom på sjukdomen kjem tilbake etter behandling, må du ta kontakt med fastlegen din. Ver merksam viss du får:

  • auka infeksjonstendens
  • vedvarande feber av ukjent årsak
  • blødningstendens
  • utilsikta vekttap
  • nattesveitte
  • forstørra lymfeknutar
Sist faglig oppdatert 05.01.2026

Kontakt

Diakonveien 12 og Reidar Kobros vei 5 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
Et par personer som går utenfor en bygning

Diakonveien 12 og Reidar Kobros vei 5 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12

0370 Oslo

Finn frem

Transport

Det er anleggsarbeid på området for å bygge blant annet ny videregående skole, sykehjem og utvidet campus.

Les mer om byggeprosjektene i Diakonhjemmet hage og se kart for omkjøring (Steinerud)

Oppmøtesteder​​​​

Slik kommer du deg til Steiner​ud

​T-bane
Buss
  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Se ruter.no for reiseforslag og avvik

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Kiwi, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang. Innkjøring via Reidar Kobros vei.
  • Poliklinikker, blodprøvetaking og apotek, inngang Reidar Kobros vei 5: kjør til venstre inn Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Ta deretter første til høyre inn Reidar Kobros vei. Her kan du også slippe av og plukke opp passasjerer.

 

​Parkering bil​

Du finner alltid oppdatert informasjon om parkering på området her (diakonhjemmet.no)

Parkering ute (P1)

NB: Fra 11. februar 2026 er det kun innkjøring via Reidar Kobros vei.

  • Mandag–lørdag kl. 9–15: kr. 50,- per time
  • Søndag og røde dager: gratis parkering
  • Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9–15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Det er egne oppmerkede plasser for forflytningshemmede med gyldig HC-kort. For besøkende til Diakonhjemmet sykehus ligger plassene nedenfor inngangen til poliklinikkene i Reidar Kobros vei, og lengere opp i Reidar Kobros vei i nærheten av sykehusets hovedinngang.

Det er også HC-plasser i parkeringskjelleren i Diakonveien Omsorg+ (Diakonveien 2).

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Kontakt

For henvendelser om parkering, avtaler, lading, faktura osv., kontakt Parkly kundeservice, eller på tlf. 70 30 99 88
eller e-post support@parkly.no