Har du vondt et pinlig sted?
Se filmen der du møter en av våre spesialister, og en pasient som forteller sin historie.
En fistel er en unormal forbindelse mellom to hulorganer, for eksempel blodårer, tarm eller andre organer. Fistler som går fra tarmen og ut til huden er en smal kanal som har dannet seg mellom indre del av endetarmen og huden rundt endetarmsåpningen. Det finnes ulike operasjonsteknikker for å få behandle fistler.
Det finnes ulike behandlingsmetoder for å behandle fistler. Dersom du har en fistel mellom tarm og hud, vurderer vi om du har behov for behandling, og i så fall hvilken behandling som kan være best for deg.
Vurderingen bygger på en medisinsk faglig vurdering og dialog mellom deg og helsepersonell. Å være med og ta beslutninger om egen behandling er en rettighet du har. Dette kalles samvalg.
Samvalg betyr at du får informasjon om aktuelle behandlingsalternativer, samt fordeler og ulemper ved disse. Sammen med helsepersonell kan du vurdere alternativene opp mot hva som er viktig for deg, slik at beslutningen blir best mulig tilpasset din situasjon.
Du kan for eksempel stille behandler disse spørsmålene:
Du kan lese mer om samvalg på helsenorge.no
Henvisning til spesialisthelsetjenesten sendes vanligvis fra fastlege eller annet helsepersonell med henvisningsrett.
Når henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten, vurderer vi om du har rett til utredning eller behandling. Henvisningen skal vurderes innen 10 virkedager.
Innen samme frist får du og henviser skriftlig svar på utfallet av vurderingen. Svaret gir oversikt over videre oppfølging og forklarer hva som vil skje i resten av forløpet.
Du vil få innkalling til poliklinikken før operasjonen. Vanlegvis skjer dette 1–2 veker før, men i nokre tilfelle kan timen vere dagen før operasjonen.
Du vil få informasjon om kva som gjeld for deg.
Før operasjonen må tarmen tømmast. Dette blir gjort ved hjelp av eit tarmtømmingsmiddel. I nokre tilfelle kan det også vere aktuelt med klyster på operasjonsdagen. Du får beskjed dersom dette gjeld deg.
For å førebygge blodpropp får du blodfortynnande sprøyte. Før operasjonen får du også medisinar som verkar roande.
Før operasjonen må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende at operasjonen må utsettast eller avlysast.
Dersom du har ete eller drukke utanom desse tidene, er det viktig at du seier frå til personalet.
Før enkelte inngrep skal du drikke ei bestemt mengde næringsdrikk. Dersom dette gjeld deg, vil du få eigen beskjed.
Operasjonen blir utført i narkose.
Før operasjonen startar, legg vi inn eit blærekateter. Dette gjer vi for å sikre at urin ikkje blir liggande i blæra og presse på operasjonsområdet under inngrepet.
Etter operasjonen blir du flytta til overvakingsavdelinga, der du vanlegvis ligg i nokre timar.
I starten etter operasjonen får du berre drikke. Kirurgen vurderer når du kan begynne å ete fast føde. Dette for å redusere belastninga på det opererte området. Når du begynner å ete, vil du få avføringsmiddel for å førebygge forstopping.
Du må rekne med å ha blærekateter i nokre dagar etter operasjonen. Nokre pasientar vil også få lagt inn dren. Du får informasjon dersom dette gjeld deg.
Kirurgen vurderer kor lenge du skal vere sengeliggande, og når du kan vere meir i aktivitet. Behov for sjukmelding etter operasjonen avheng blant anna av kva type arbeid du har og korleis forløpet blir.
Ta kontakt med avdelinga dersom du får eitt eller fleire av følgande symptom:
Blir du akutt sjuk, ring 113.

Diakonveien 12
0370 Oslo