Cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårleg matlyst. Dersom du har vedvarande nedsett matlyst over fleire dagar er det viktig at du kontaktar sjukepleiaren din eller ein annan kontaktperson på sjukehuset. Det er viktig at du drikk godt, minimum to liter væske dagleg. Dette fordi mange cellegifttypar og deira nedbrytingsprodukt blir skylde ut med urinen. Rikeleg inntak av væske kan òg førebygge kvalme.

Energirike drikker og vatn er bra. Når det gjeld mat, er det ofte lettare å få i seg kald enn varm mat, salt mat i staden for søt mat og flytande i staden for fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røykalaks eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også vere lurt å spe på med næringsrike mellommåltid, som ost, tørka frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finst ulike typar næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlaginga. Sjå også eigne brosjyrar for meir informasjon om ernæring. Prøv å lage appetittvekkande og innbydande måltid, men ver oppmerksam på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smakar annleis enn før.

Cellegiftbehandling er knytt til fleire biverknader fordi behandlinga også påverkar dei normale cellene i kroppen. Intensiteten og varigheita av biverknadene avheng av type cellegiftkur og varierer frå person til person. Det er viktig at du nøye følger råd frå sjukepleiar og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempel kan vere feber eller kraftig diaré. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er open om plagene du eventuelt har hatt sidan førre kur.

Dei fleste cellegiftkurar set ned beinmergsproduksjonen av raude og kvite blodlekamar og dessutan blodplater. Talet på kvite blodlekamar søkk etter behandlinga. Dette oppstår oftast 5 til 15 dagar etter kur og avheng av kva kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsett for infeksjonar. Unngå derfor nærkontakt med menneske som openbert har symptom og teikn på infeksjon.

Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre auka blødingsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av raude blodlekamar settast ned og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle biverknadene som påverkar beinmergen er forbigåande og det er ingen praktiske ting du kan gjere for å betre denne tilstanden. I utvalde tilfelle kan det bli aktuelt å gi medisinar som stimulerer produksjonen av kvite blodlekamar.

Fleire cellegiftkurar kan gi kvalme og brekkingar. Ubehaget kjem ofte nokre timar etter avslutta behandling og kan halde fram i 1–4 døgn etter siste behandlingsdag. Dei siste åra har vi fått svært effektive kvalmestillande medikament mot kvalme som er forårsaka av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikament som anbefalt av legen din på sjukehuset. Psykiske faktorar som stress og angst kan også påverke opplevinga av kvalme, berre tanken på neste kur kan vere nok til å utløyse brekkingar hos enkelte. 

Slappheit er ein vanleg biverknad av cellegiftbehandling dei første 1–3 døgna etter behandling. Deretter vil slappheita gradvis minke over dei neste dagane.

Nokre cellegiftkurar kan medføre varierande grad av håravfall på hovudet og at kroppshår elles blir fortynna. Dette skjer vanlegvis etter 1–2 kurar. Håret vil komme gradvis tilbake etter avslutta behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hovudplagg når pasienten har attest frå lege.

Nokre få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår ein irritasjon av blodåresveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kjem utanfor blodåra.

Somme cellegiftkurar kan gi feber nokre timar etter behandling. Dette er ein normal reaksjon, og er ikkje farleg. Det er likevel svært viktig å vere merksam på feber som oppstår mellom kurane, da dette kan vere det første teiknet på ein livstruande infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurane må lege kontaktast med ein gong.

Fleire cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmar, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinna kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsett matlyst. Det kan også førekomme sår i magesekk og i slimhinnene til tynntarmen.

Sårheit i blæreslimhinna kan medføre svie ved vasslating, og dessutan hyppig vasslating, og sårheit i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanleg at såra lækjer seg sjølve etter nokre dagar og i god tid før etterfølgande cellegiftbehandling.

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller ho kan stanse heilt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka eitt år etter behandlinga er avslutta, på grunn av risiko for skadar på eggcellene under behandlinga.

Produksjon av sædceller hos menn blir påverka og dette gjer at befruktningsevna kan bli sett ned. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadde sædceller til partnaren. Grada og varigheita av nedsett befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: Jo yngre, desto betre er sjansen for å bevare befruktningsevna.

Det kan oppstå forbigåande skade av små nerveforgreiningar som kan gi kjensleløyse, nomenheit og kuldesanseinntrykk på tær og fingertuppar. Dersom slike biverknader oppstår, forsvinn dei vanlegvis nokre veker eller månader etter avslutta behandling. I nokre tilfelle vil ein måtte stoppe eller endre på cellegiftbehandlinga for å unngå varige plager.