Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft
Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom som rammer selve bukspyttkjertelen, et organ som ligger bak magesekken. Bukspyttkjertelen har en viktig rolle i fordøyelsen og i å regulere blodsukkeret.
Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.
Hvis sykdommen blir oppdaget tidlig, kan den ofte behandles med operasjon, forutsatt at du vil tåle påkjenningen ved dette. Dersom kreften har rukket å spre seg, kan den ikke opereres bort, men det finnes behandlinger som kan bremse sykdommen, lindre plager og forlenge livet.
Symptomer
Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.
I tidlige stadiener gir bukspyttkjertelkreft få eller ingen symptomer, og den blir derfor ofte oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.
Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaster opp. Symptomer kan være:
Gulsott (gul hud og øyne), kløe, mørk urin og lys avføring
Magesmerter eller ryggsmerter
Kvalme og nedsatt matlyst
Ufrivillig vekttap, tretthet og uvelsfølelse
Vedvarende diaré
Nyoppstått diabetes eller endring i blodsukkerregulering
Henvisning og vurdering
Hvis fastlegen mistenker kreft i bukspyttkjertelen, blir du henvist til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp sikrer at du får rask og strukturert utredning, uten unødvendig ventetid.
Du vil få en forløpskoordinator som hjelper deg med timeavtaler og informasjon underveis.
Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men kan ikke stille en sikker diagnose før det er gjort en CT-undersøkelse av buken din. For fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje. Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkingar med CT og eventuelt MR.
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje, og vi stiller ei diagnose. Har du ikkje kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
PET-CT kan i nokre tilfelle avklare om det er spreiing til andre organ. Vi tar vanlegvis vevsprøver (biopsiar) når vi ikkje kan operere svulsten.
Når alle prøvesvar er klare, blir resultata vurderte av eit tverrfagleg team (kirurgar, radiologar, onkologar m.fl.). Teamet avgjer vidare behandling i samråd med deg.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Dersom du har behov for PET-undersøkelse vil du bli henvist til Oslo universitetssykehus.
Behandling
Viss du har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med bukspyttkjertelkreft vil som regel behandlinga vere operasjon eller medikamentell behandling. Behandlinga blir planlagd ut frå kor langt sjukdommen har komme, den generelle helsetilstanden din, og kva som passar best for deg.
Dersom svulsten kan fjernast, er kirurgi den einaste behandlinga som kan gjere deg frisk. Den vanlegaste operasjonen heiter Whipple-prosedyre (pankreatoduodenektomi), der ein fjernar bukspyttkjertelhovudet og nærliggande strukturar. Andre prosedyrar gjeld dersom kreftsvulsten sit i andre delar av kjertelen. Dersom kirurgi er aktuelt for deg, vil du få nøye informasjon om operasjonen og komplikasjonar som kan oppstå av ein kirurg.
Cellegift (kjemoterapi)
Cellegift blir brukt i tre situasjonar:
Før operasjon (neoadjuvant): for å krympe svulsten (i nokre tilfelle)
Etter operasjon (adjuvant): for å redusere risiko for tilbakefall
Når operasjon ikkje er mogleg (palliativ behandling): for å bremse sjukdommen og lindre symptom
Legen vil saman med deg vurdere kva som er aktuelt i din situasjon.
Dersom operasjon ikkje er mogleg, vil cellegift kunne lindre symptom og forlenge livet. I samtale med ein av kreftlegane våre vil det vurderast om cellegift blir anbefalt for deg.
Dersom du skal opereres vil du bli henvist til Oslo universitetssykehus.
Oppfølging
Etter behandling vil du bli følgt opp av fastlegen din. Behandlinga du har vore gjennom, vil vere førande for kva type oppfølging du får.
Første kontroll etter kirurgi er vanlegvis 4–6 veker etter innleggelsen.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Kreft og behandling kan påverke både kroppen og kvardagen. Det finst mange tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynninga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.
Vær oppmerksom
Oppsøk lege om du opplever gulsott, vedvarande magesmertar, vekttap og slappheit.
Sist faglig oppdatert 02.01.2026
Kontakt
Diakonveien 12 og Reidar Kobros vei 5 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjonKlinikk for medisin
Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Kiwi, og kjør inn Diakonveien.
Hovedinngangen, Diakonveien 12: Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang. Innkjøring via Reidar Kobros vei.
Poliklinikker, blodprøvetaking og apotek, inngang Reidar Kobros vei 5: kjør til venstre inn Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Ta deretter første til høyre inn Reidar Kobros vei. Her kan du også slippe av og plukke opp passasjerer.
NB: Fra 11. februar 2026 er det kun innkjøring via Reidar Kobros vei.
Mandag–lørdag kl. 9–15: kr. 50,- per time
Søndag og røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9–15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)
Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.
HC-parkering
Det er egne oppmerkede plasser for forflytningshemmede med gyldig HC-kort. For besøkende til Diakonhjemmet sykehus ligger plassene nedenfor inngangen til poliklinikkene i Reidar Kobros vei, og lengere opp i Reidar Kobros vei i nærheten av sykehusets hovedinngang.
Det er også HC-plasser i parkeringskjelleren i Diakonveien Omsorg+ (Diakonveien 2).
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.
Parkering sykkel
Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på Steinerud.
Fakturering
Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.
Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.
