Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Blodprøve hos barn

Ved blodprøve tapper vi litt blod fra barnet og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om barnet har fått i seg legemidler eller giftstoffer.

Blodprøveglass på blå bakgrunn

 

Vi har flinke og erfarne prøvetakere med gode prosedyrer for blodprøvetaking på barn. Sammen med oss kan du være med på å gjøre opplevelsen av blodprøve så god som mulig for ditt barn. At barnet får en god opplevelse med blodprøvetaking, har også betydning for barnets fremtidige møter med helsetjenesten.

Forberedelse er viktig

Den viktigste jobben du som pårørende kan gjøre er å være godt forberedt selv, forberede barnet og være en god støtte under selve prøvetakingen. På denne siden finnes nyttig informasjon og verktøy som du kan bruke til forberedelse.

Fire enkle trinn for å forberede blodprøvetaking:

  • Sett av god tid, gjerne en time, til hele besøket på sykehuset.
  • Forbered barnet ved å fortelle hva som skal skje med nøytrale ord, se under hvordan du kan gjøre det.
  • Vurder å bruke lokal smertelindring i albuegropen hvor blodprøven tas. Lokal smertelindring finnes som bedøvelseskrem eller -plaster og dere kjøper det selv på apoteket.
  • Hvis du selv er redd for å ta blodprøver, kan det være lurt at noen andre følger barnet. Barnet vil merke om du er redd eller stresset, og kan dermed bli redd selv.

 

Blodprøver hjelper legen med å finne ut hvordan kroppen har det. Det finnes små “sladrehanker” i blodet, som forteller hva som skjer i kroppen.

Blodprøver kan vi lage enten i fingeren eller i armen – det velger prøvetakeren. Prøvetakeren er en person som er veldig dyktig på å lage blodprøver. Når du har laget en blodprøve, kan blodet undersøkes i et laboratorium for å finne sladrehankene.

Blodprøver kan vise om du er frisk eller om du har behov for hjelp til å bli frisk.

Blodprøver blir laget ved laboratoriet på sykehuset. Der er det mange dyktige blodprøvetakere som er eksperter på å både ta og analysere blodprøver. Her kan dere komme for drop-in blodprøve, så lenge dere har en henvisning (rekvisisjon) fra lege.

Ventetiden kan variere, så det er lurt å beregne god tid. Ventetiden kan benyttes til å forberede barnet på prøvetakingen. Les mer på denne siden om tips til forberedelse. 

Når dere kommer til prøvetakingsrommet, skal barnet få sitte på en spesiell stol. Enten alene eller på fanget til pårørende. Vi vil foreslå hva som passer best. Dere blir bedt om å oppgi fullt navn og fødselsnummer. Prøvetaker fester en strikk rundt armen for å kunne se blodårene. Strikken heter stase og må strammes litt (stasen løsnes i det blodet kommer i prøverøret). 

Før prøvetakingen vasker vi område på armen med en spritserviett. Deretter bruker vi en liten nål som heter butterfly for å lage et lite stikk på armen. Blodet går inn i nålen, gjennom en slange og inn i prøverøret. Noen ganger er det ett prøverør som skal fylles, og andre ganger flere. Barnet sin oppgave er å holde armen helt i ro – du som pårørende kan hjelpe med å støtte barnet. Når blodprøven er ferdig tas nålen ut og barnet får en bomullsdott på armen. Så er det tid for premie!

Under kan du se en video om hvordan blodprøvetaking foregår.
 

Før

Førebu barnet på blodprøvetaking

Barn som er godt førebudde, blir mindre engstelege og stressa. Ved å gi informasjon tilpassa alderen kan barn oppleve tryggleik og meistring når dei kjem til blodprøvetaking.

For barn frå rundt eitt til fem år kan det å lese ei barnebok eller sjå ein film med forteljing om blodprøve vere ein god måte å førebu barnet på.

For barn frå seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det vere ein leiken måte å forklare korleis blodprøvetaking går føre seg. De kan «hoppe» dykk igjennom stega saman.

  1. Reise til sjukehuset og ta på bedøvingskrem/plastar.
  2. Innsjekk og kø-system.
  3. Vente på venterom (førebu seg og leke). Ta av bedøvingskrem/plaster.
  4. Gå til prøvetakingsrom – oppgi fullt namn og fødselsnummer til prøvetakar
  5. Sitje i stol. Vaske arm. Strikk rundt armen.
  6. Nål blir ført inn – halde armen i ro – små røyr blir fylte.
  7. Fjerne nål og ta på plaster.
  8. Ferdig! Få premie.
  9. Reise heim og vente på resultatet.
Paradis man kan hoppe på som er tegnet samme med emojis.

Ved førebuingar til blodprøve kan de vere merksame på korleis de snakkar om blodprøvar.

  • Snakk heime om korleis ei blodprøve blir teken. Svar på barnet spørsmål, og ver ærleg.
  • Bruk gjerne oppmuntrande og nøytrale ord – sjå denne tabellen (lenkje) for gode tips til kva ein kan seie.
  • Si gjerne «å lage ei blodprøve» i staden for «å ta ei blodprøve» bokmål istedenfor
  • Dersom du sjølv er usikker og redd, så kan kjenslene smitte over på barnet. Unngå til dømes å seie «Eg liker heller ikkje blodprøvar».
  • Fortel barnet at det er viktig å ta blodprøva, at barnet gjer ein viktig jobb for kroppen sin.

Les meir om førebuingar og korleis du snakkar med barn (helse-bergen.no)

Arm med emla-plaster

 

 

Bruk gjerne oppmuntrande og nøytrale ord – sjå denne tabellen for gode tips til kva ein kan seie.

Under

De møter éin bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøva. Av og til kan det vere to personar – ein som støttar armen og ein som tek blodprøva. Ha det fulle namnet og fødselsnummeret til barnet klart, dette må de gi til prøvetakar. Hugs at de må ha ein rekvisisjon frå lege for å ta blodprøva. Rekvisisjonen kan vere på papir eller bestilt elektronisk.

Fortel gjerne prøvetakar om de har nokre tidlegare opplevingar med blodprøvetaking.

Små barn vil gjerne sitje på fanget, medan eldre barn gjerne vil sitje i stolen og heller halde pårørande i handa. Fysisk kontakt gir meir tryggleik. Prøvetakar vil føreslå kva som passar best. Nokre barn vil gjerne sjå på blodprøvetakinga, medan andre gjerne vil sjå vekk eller på noko anna.

Ha tillit til at ditt barn kan klare det saman med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noko farleg – anerkjenn heller kjenslene til barnet ved å til dømes seie «Eg ser at du er redd, men eg er med deg og vi skal klare det saman». Ver merksam på ditt eige kroppsspråk, då barnet vil sjå på deg og vurdere situasjonen.

Dersom barnet ditt kjenner seg utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte merksemda over på noko anna – til dømes ved å syngje ein song eller sjå ein teiknefilm på mobilen. Å bruke avleiing er veldig effektivt. Dersom det ikkje lykkast med å få teke blodprøve, kan det vere lurt å ta ein pause. Ein pause kan innebere at barnet og pårørande går seg ein runde og snakkar saman, eller at barnet og pårørande blir samde om å komme tilbake ein annan dag. Fokuser uansett på det positive, og kva de har klart å meistre.

Mor og sønn som sitter på et venterom på sykehuset

 

Etter

Ros barnet for å ha gjort ein god jobb for kroppen sin. Dersom barnet ditt har behov for det, kan de snakke om opplevinga. For små barn kan det å leike igjennom opplevinga etterpå vere ein god måte å omarbeide kva som har skjedd.

Å gi ei påskjønning for ein vel utført jobb er ofte ein god ting, til dømes å gjere noko gøy saman, eller noko anna kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre sjølve blodprøva.

Ha alltid fokus på meistring – kva de har klart å gjere – uavhengig av om prøvetaking blei gjennomført eller ikkje.

Nokre barn kan lure på kva som skjer i kroppen når blodet er teke ut. Då kan det vere lurt å fortelje at kroppen er smart, at han lagar nytt blod igjen.

Resultatet får du som pårørande – via Helsenorge eller fastlegen.

Gutt som velger en leke på et bord.

 

Sist faglig oppdatert 04.01.2024