For å kunne gi eit godt behandlingstilbod er det viktig å gjere ei utgreiing av dei problema og plager du søkar hjelp for. Utgreiinga skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tankar og meiningar om kva tiltak som passar best for deg, skal tilleggjast stor vekt. Behandlaren din skal lytte til det du har å seie og dine oppfatningar skal bli teke på alvor.
Legen din skal på førehand ha undersøkt om angstplagene kjem ein kroppsleg sjukdom av eller biverknader av medisinar. Utgreiinga består av samtale med behandlar kor følgjande punkt er sentrale:
- Varigheita til angstplagene, styrke, omfang og i kva situasjonar dei oppstår
- Moglege samanhengar mellom angstplager og livssituasjon
- Tidlegare angstplager og behandling
- Tidlegare belastningar og traumatiske hendingar
- Bruk av medikament
- Katastrofetanker, kjensler og handlingsmønster i angstsituasjonar
- Symptomer på annan psykisk liding, til dømes depresjon
- Bruk av rusmiddel
- Grad av fysisk aktivitet
- Problemer i privatliv, studiar eller arbeid
- Personlige ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør varetakast
På bakgrunn av utgreiinga skal behandlaren din kunne stille ein diagnose. Ut frå type angst, omfang, utløysande årsaker og forhold som held problema ved like, blir de i fellesskap einige om ein behandlingsplan.